Hakkespettklubben

Guud, jeg er så lei av alt mulig. Spesielt at jeg blir satt ut fordi det regner og jeg egentlig hadde en plan om å sykle. Hm, hva gjør jeg da? Ingen har fri bortsett fra meg og er lei av mitt eget selskap etter ca 2,33 våkne timer i dag.

Alternativer:

Kjøpe ting på nettet (har ikke penger).
Spise (bør ikke, ferien har satt sine spor som en førtiåring ville sagt).
Se film (men, jeg har bare lyst til å se Miami Vice så da blir ikke noe annet gøy).
Ta på meg regntøy og gå ut. Det finnes ikke dårlig klær – bare dårlig vær (irriterende ordtak som den nye generasjonen trolig slipper å vokse opp med fordi foreldrene er skada av tvungen friluft og klamme HH-sett).
Lese (men, leste akkurat ut en veldig bra bok. Tror alt blir nedtur etter den)
Ikke være så sur og negativ (naaaiii, tror jeg skal være det et par timer til)
Høre på Elton John – I’m still standing og få sjokk over hvor dårlig musikksmak jeg har fått den siste tiden. Lure på om jeg skal starte å kjøpe NME igjen og kanskje bli semitrendy.
Vaske huset. AHHHHhhahaha,. what a joke. det er ferie. Ønske meg hushjelp blir det nærmeste jeg kommer husarbeid i dag.
Telle kalorier jeg har spist i dag (hm, gjorde det i stad)
Ønske meg Marc Jacobs skoene som jeg ikke finner på nettet lenger, Acne-jeans, diamantring og krøller. Sukk, det er da ikke for mye å be om?!
Prøve å engasjere meg i noe som skjer i verden. (orker ikke, har ferie en uke til)
Tenke på hvor lenge feriebrunfargen kommer til å sitte siden det nå er meldt regn hele uka.

Til slutt skal jeg fortelle noe jeg lo godt av her om dagen. Har gått i fjellet (og blitt brun). Noe av målsettingen var selvsagt at jeg skulle bli så bergtatt av naturen og de høye, store fjellene og lille meg i det store bildet at jeg glemte å spise. Det skjedde jo ikke. Med fare for å høres ut som en Hakkespett – fader as, det er så (om klisjeer må man snakke klisjeer) vakkert at man mister nesten pulsen. Men, ja, Grieg gikk på repeat i hodet mitt fordi fjellene var store og jeg så liten. Hm, nesten tiny dancer når jeg tenker meg om. Ok, nok Dagbladet på en søndag.

Så på ekte DNT-vis var det hyggelig, koselig og trivelig med de eldre ekteparene som hadde gått 24 år i fjellet og ikke hadde annet enn raggsokker de hadde strikket selv på seg. Selv hadde jeg investert det lille jeg hadde i utstyr – sucker som jeg er.

Elsker utstyr har jeg funnet ut. I tillegg til walk-in-closet ønsker jeg meg utstyrsbod. Fact – Motivasjon er proporsjonalt økende med tidsriktig og nice utstyr. (Go on – be a tiger)

Anyyywaaays, rundt middagen sitter sosionomdame nr. 1 og forteller om alle fjellene hun og sosionomdame nr.2 har gått de siste førti årene. I tillegg til å snakke en litt vanskelig dialekt, måtte jeg konsentrere meg for å skjønne hva/hvor hun snakket om, og hadde egentlig lite å komme med i samtalen. Så sier hun sånn – (jeg datt litt ut et lite sekund) – …og så låg me’ å såg rett ut på fanarocken. i senga i topsuiten på hyttå. (uh, på tide å kaste seg inn i samtalen igjen). Så sier jeg: åh, hvilke band er det som typisk spiller på Fana rock da?

De rundt meg setter flatbrødet i halsen og hoster reinsdyrsuppe. Kommentaren fra sidemann. Tørt og veldig urban (bless his soul): Fanarocken. R-Å-KK. ikke R-o-c-k.

Hahhahahahaha, gud, jeg lo så jeg fikk tårer i øyene. Samtidig tenkte jeg: thank god for at jeg ikke latet som jeg var fjellvant. Noe jeg, som kjent, lett kunne gjort. Etter det ble jeg maskoten resten av kvelden og lærte alt fra sokker til teltplugger. Det eneste var at de glemte å si hva man skal gjøre når det starter å hagle og man står som høyeste punkt på vidda. Det slo ikke meg at det ville lønt seg å sette seg på huk. Men, på den andre siden – I’m still standing.

…..ahhh, så dere den fantastiske avrundingen. Bandt det lissom sammen med tidligere avsnitt om Elton. iii – ikke rart jeg fikk 6 i norsk og måtte lese mange stiler høytt. Siste punkt på alternativer: